Hva vil du ha av meg?

Jeg mener ikke dette spørsmålet på samme måte som jeg mener det når jeg skriker det til et av barna mine. Hva jeg mener er: Hva slags artikler vil du se på SUCCESS? En spesiell utgave helt viet til Kardashian-familien (ha-bare tuller!)? En spesiell utgave viet til noe annet? Flere historier om forsøkene og triumfene til den daglige gründeren (i motsetning til den klart vellykkede, $ 100 millioner i året entreprenør)? Mer om personlig utvikling? Mer om hvordan du kan komme deg foran eller lede bedre i et bedriftsmiljø?

Like viktig er det, hva vil du se mindre av? Føler du at vi gjør for mange profiler av kjendiser som du ikke kan forholde deg til? Hva får deg til å forholde deg til noen vi profilerer?

Hva kommer du til SUKSESS for at du ikke finner andre steder? Hva bør vi derfor fortsette å gjøre for enhver pris (metaforisk og ekte)?

Jeg har begynt å blogge fordi jeg har stått på rulle for SUKSESS nå siden 15. august 2011 og etter en bratt og spennende læringskurve føler jeg meg i sporet. Åh, jeg er fremdeles på den oppadgående kurven, tro meg, og jeg kan ikke stoppe for å hvile lenge. Det vil jeg heller ikke, fordi jeg elsker denne jobben, og fordi jeg tror at et liv i konstant bevegelse - fysisk og mentalt - er det som holder oss unge og friske. Min svigermor er 90; hun har vært gift i mange tiår med en yngre mann (min svigerfar er 86). De melder seg frivillig til kirken, og har søndagsbrunch med en stor haug med vennene etter gudstjenester hver uke. De spiller bridge med andre par. På nyttårsaften flytter de fra en venns hus til en annen: drinker på det ene stedet, kalde hester til neste, varme forretter på den neste og så videre. De har aldri vært rike, men de har et rikt liv, og jeg vil være akkurat som dem når jeg blir voksen.

Jeg elsket å høre fra en rekke av dere etter mitt første blogginnlegg om å bli Texan! Jeg håper du har det bra når du leser dette, og ikke kan vente med å høre hva du gjør - og ikke vil - fra magasinet.
Varme ønsker,
Susan