Redaktørens notat: mai 2012

I dette nummeret takler vi ditt velvære, fra din økonomiske egnethet (se omslagshistorien “En Orman gir aldri opp” på side 52, og vår nye spalte av bidragsyter Tory Johnson “Kan denne virksomheten reddes?” På side 22) til helsen din (“Den nye energikrisen” på side 60, “Den gründerhjernen”, side 70) til det morsomme beinet ditt (“Morsom virksomhet, ” side 42).

Historien vår om hva troende kaller “binyre tretthet” og hva ikke-troende bare kaller “et stress rot” virkelig snakket til meg (“Den nye energikrisen”). Jeg har hatt flere autoimmune lidelser, og jeg er heldig i at alle har vært behandlingsdyktige. Autoimmune lidelser er genetiske, men blir ofte utløst av vanskelige livshendelser. Så da mamma døde, fikk jeg Graves sykdom, en skjoldbrusk lidelse. Etter en arbeidsplassbytte (fra ledelse jeg elsket til ledelse jeg ikke gjorde), kom jeg på en merkelig ting som heter sarkoidose - det er når ikke-kreftceller klumper seg sammen og reiser til steder i kroppen de ikke skulle dra, som frekke barn som våger seg inn i en forbudt salong. En annen stinkende situasjon falt sammen med en diagnose av sekundær fibromyalgi. Den sugde. Den eneste grunnen til at jeg klarte å komme meg ut av morgenen, er fordi kjærligheten til mannen min og barna er sterkere enn noen smerte kunne være. Men jeg hadde det ikke bra. Jeg hadde det ikke bra i det hele tatt.

Jeg kom meg ut av en usunn situasjon jeg hadde vært i i mange år, hvor jeg jobbet for sent og bekymret meg for mye. I et år skrev jeg frilanseartikler hjemmefra. Jeg hjalp min lille med leksene hennes og spiste middag med familien hver natt. Jeg begynte å trene og meditere. Fibromyalgi-smertene ebbet jevnt og trutt; og med en ny medisinering, forsvant den. Hver dag våknet jeg takknemlig og glad for å være i live. Men økonomisk hadde det ikke så bra med familien min. Vi skulle gjennom sparepengene våre; noe måtte gjøres.

Og når du er åpen for serendipity, kommer det selvfølgelig bankende på døren din. Darren Hardy nådde ut til min venn, sjefredaktøren for More magazine, gjennom LinkedIn. Han trengte sjefredaktør. Hun sendte ham til meg. Og nå er jeg her, i et magasin som ser på suksess helhetlig - akkurat som livet hadde lært meg å gjøre.